Jeg måtte ut tidlig med bilen i dag for å møte våre besøkende på jernbanen. Men veien forbi kirken var stengt. En stor flokk med mennesker, de fleste med palmegrener gikk i flokk og følge nedover veien mot kirken.
Javisst tenker jeg, det er jo palmesøndag.
Jesus var en gang på vei inn til Jerusalem og ble møtt av en jublende folkemengde som viftet med palmegreiner.
Så tenker jeg videre at jeg er heldig som får bo i dette landet som på så mange måter er så mye mer lik det landet og det livet som er bekrevet i Bibelen på Jesu tid. Jeg får nye forutsetninger for å forstå når jeg ser, hører, føler og lukter det som er skrevet. Slik som i dag på palmesøndag når folket møtte Jesus på vei til kirken med palmegrener i hendene og jublende sang.
Før Jesus kom til Jerusalem hadde han reist land og strand rundt og snakket med folk og gjort store undere. Jeg tenker det er lettere å forstå gleden over å kunne gå etter å ha vært lam eller å kunne se etter å ha vært blind når man lever i et land der hjelpemidler og støtteapperat slik vi kjenner det i Norge er fraværende.
Selvfølgelighetene er mye mindre og takknemligheten desto større, tenker jeg..
Også takknemligheten over å møte Jesus.
.jpg)
for 11 år siden