Juletanker fra Ngaoundéré.
Det er tidlig morgen, jeg sitter her i Kamerun etter en heller kjølig natt der temperaturen snek seg ned mot 14 grader, men heldigvis vet jeg at om noen små timer er det både 30 og 35 grader. Det er julaften i dag, utenfor vinduet mitt er det ingen ting som minner meg det, men inne i huset hører jeg noen kjente toner fra fransk barne-TV som setter i gang tanker og følelser. Noen lukter begynner også virke, i går bakte vi pepperkakehus og pyntet juletreet. Juletreet er av plast så der er ikke så mye å hente på lukten i alle fall. Pinnekjøttet ligger i vann og i kjøleskapet venter marsipan fra Jørgensens konditori i Arendal. Ellers er julekrybbene på plass sammen med englene, også noen nisser titter fram her og der. Det blir julekveld også her hos oss i Ngaoundéré.
I løpet av adventstiden er jeg flere ganger blitt minnet på julens egentlige innhold, på hvorfor Jesus kom, at han stadig kommer og han skal komme igjen. Troen på at Jesus en gang kom til oss mennesker på jorden som et menneske av kjøtt og blod er jo et under i seg selv som også er et av fundamentene i vår kristne tro. Enda større blir underet i troen på at Jesus kom og tok på seg all skyld slik at jeg slipper unna med alt mitt. Gud viste meg på denne måten sin godhet. Guds nærvær er til stede overalt. I treenighetens vesen kommer Jesus meg i møte gang på gang, han gir meg ikke opp. Jesus kom, han er og han skal komme igjen. Vissheten om at Jesus en dag kommer igjen for å hente meg og alle de troende er selve drivkraften bak misjons mange gjøremål. Misjonens store mål er å forberede så mange som mulig til denne dagen.
For meg er julens tanker og følelser fylt med glede og forventning, men godt blandet med tristhet og en slags tomhet. En slags myk, god og varm himmelsk stemning som møter livets harde og kalde realiteter. Julens stemning og julens innhold får meg til å tenke på tiden som har gått, på alt som er gjort, men også alt som er ugjort. På hva jeg har gjort, men også hva jeg burde og hva jeg kunne ha gjort. Jeg tenker på mitt gode liv her i Kamerun sammen med min elskede og mine kjære barn. Men jeg tenker også på mine 3 like kjære barn som hver dag lever sine egne liv i Norge, på mine søsken, min familie og venner ellers. Hva burde jeg og hva kunne jeg har gjort. Jeg tenker for eksempel på onkel og tante og den mailen jeg hadde tenkt å skrive i hele høst. Jeg har et godt liv her i Kamerun, et meningsfylt arbeid med mange oppgaver å fylle, jeg trives med menneskene rundt meg, med venner, kolleger og samarbeidspartene. Av og til kjenner jeg også på den gode følelsen av å lykkes med det jeg gjør. Men jeg kjenner også på maktesløsheten over ting jeg ikke får til, saker jeg ikke har gjort, oppgaver jeg burde ha prioritert.
Midt i denne dobbeltheten av tanker og følelser trenger jeg mer enn noen andre julens budskap om at Jesus kom for min skyld, gjennom bønn, bibelens ord og fellesskapet er han med sin ånd til stede sammen med meg hver eneste dag for å gi meg en mulighet til å være forberedt.
Jeg vil også denne julen forsøke å sortere tankene og følelsene i hva som er viktig og hva som er viktigst. Hva som var godt og hva som kunne vært bedre. Men enda viktigere vil det være og ikke bare se mulighetene, men å ta i bruk mulighetene som kommer.
.jpg)