... om ensomhet

Jeg sitter alene ved middagsbordet i dag.
Sandra og Theodor er på skoletur.
Samuel og Aaron har fremdeles sin formiddagshvil.

Det er stille rundt bordet.
Bare mumlingen fra de ansatte på kjøkkenet høres så vidt.
Og så begynner jeg å høre mine egne tanker.

Jeg kjenner på en følelse av å være forlatt.
Kanskje det er ensomhet, tenker jeg.
Og det bare fordi jeg for en gangs skyld sitter alene rundt bordet.

I kveld skal jeg på besøk til naboen som hver kveld sitter alene rundt sitt bord.