... om verdioverføring

Jeg bor en by der folk er preget av store kontraster mellom et tradisjonelt kamerunsk landsbyliv og begynnelsen av et såkalt moderne byliv preget av vestlige verdier. Brytningene er dramatiske mellom et tradisjonelt tanke- og levesett basert på felleskap og lojalitet og et liv i byen som mer preget av individualisme og behov for å markere eget eierskap.

Individualismen fører med seg ensomhet og sosiale problemer som er ukjent i landsbyen. For eksempel når en mann dør i Kamerun er det tradisjonelt mannens familie som tar seg av familien til avdøde, det er gjerne en bror som arver hjemmet. Hjemmet inkluderer både kone, barn og hus. Men i byen har man nå lært at det ikke alltid er god takt og tone å arve kone eller barn, derfor hender det at brødrene bare tar huset og eventuelt andre eiendeler. Kona og barna står igjen på gata med tomme hender. Og uten et offentlig sosialkontor å gå til.

Behov for eierskap er veldig synlig i byen i form av biler, helst store SUV'er eller tyske statusmerker. Har man på en eller annen måte klart å skrape sammen nok penger til å kjøpe en bil, eller disponerer bil på annen måte, er mye gjort. Og har man først bil må den vises fram, derfor kjører vi helst der hvor mye folk samles. Og best av alt er at når man kjører en stor SUV eller noe slikt får man også nye rettigheter i trafikken.

Jeg kjører SUV.